Lottes Familieblogg

For å få hverdagen til å gå rundt med mange barn i familien tror jeg dette med au pair i huset har blitt mer og mer vanlig. Det er ingenting i veien med au pair, men det er jo ikke alle som er like vant med barn og da kan de faktisk lett bli en belastning mer enn en hjelp.

Når det er sagt så tror jeg de aller fleste av dem er flinke og at de gjør stor nytte hos de folkene de bor hos. Det er jo en grunn til at de har valgt å bli au pair. Nå er det jo ikke meningen er de skal behandles som tjenestefolk heller. Ordet betyr jo faktisk overdatt fra fransk “på likefot” eller noe i den retningen så vitsen er jo at de skal være som en i familien. Slik funker det helt sikkert hos de fleste, men man leser jo stadig vekk om at unge jenter fra blant annet Filippinene rett og slett har blitt utnyttet. Og typisk nok så er det gjerne de som har det fetest fra før som utnytter mest. Oslo Vest er vel verst i så henseende.

Så i tillegg til hjelp med barna er det mange som benytter hjelp til rengjøring og stryking og slike ting som eller tar mye tid og krefter. Bra for de som råd til det.

Myten om at mange barn og karriere ikke går an å kombinere er en myte som det er umulig å få tatt livet av kan det virke som. Jeg er gift, vi har fire barn og jobber heltid begge to og det går alldeles utmerket det for oss. Det er jo til syvende og sist et spørsmål om prioritering, om organisering og om å tørre å ta valg som ikke andre tar. For det sier seg selv at i en slik situasjon så er det en del saker man bare rett og slett må velge bort. Jeg var f eks ivrig rytter før jeg giftet meg, men det har jeg valgt å legge på hylla.

Det beste med 18. mai er at freden endelig senker seg over vår familie. Og i år faller jo dagen på en lørdag så da blir det ekstra deilig. Det har vært så innmari mye styr med å sette i stand klær til alle ungene. Har man fire stykker så tar slikt tid. Dessuten så er det alt dette med sløyfer og flagg mm

Vi har nettopp kommet inn gjennom døren etter å ha gått i to tog. Vi fikk dele opp familien litt, men slik blir det når vi har barn både i barnehage og skole. Etter togene samlet vi flokken og spiste både pølse og is. En skikkelig fin dag og barna har hatt det så morsomt!

Nå skal vi bare hente marinert kjøtt i kjøleskapet og gå over til naboen som har invitert oss på grillfest. Jeg må si at det er bra det er lørdag i morgen, slik at vi kan hvile oss noe etter denne dagen. Syttende mai er en dag som kan ta kraftene fra alle og enhver…

Våre barn har besteforeldre som er helt fantastiske til å stille opp for dem. Vi har sagt at de ikke må kjenne noen forpliktelse til å stille opp slik de gjør, men de sier at de gjør det med glede så da er ikke jeg den som skal stoppe dem. De både henter og bringer ungene på sine ulike aktiviteter. Alt fra fotball og musikkorpset, til ridning, turn og orientering. Pluss ski og skøyter på vinteren naturligvis.

Uten mine foreldre og svigerforeldre så hadde vi aldri klart å stå i full jobb begge to,. Men nå er vi så heldige at vi har foreldrene våre boende ikke langt unna. De er sunne og frisk alle fire og har relativt nylig blitt pensjonister. De har andre ord flust av tid og overskudd som de er greie nok til å dele med våre barn.

Våre unger har alle sammen blitt trillet rundt i en og samme barnevogn. Mens andre legger ned svimlende summer på det siste og beste innen barnevogner, så har vi gitt blaffen i det. Vi kjøpte en god vogn første gangen og den har holdt mål hele veien. Vi har fire unger og har ikke kastet vognen ennå. Kanskje får vi barn nummer fem og da skal han eller hun få trilles i samme vognen. Det er ikke bare fordi vi er sparsommelige. Det hele har tross alt et miljøaspekt også

Myten om at mange barn ikke lar seg kombinere med to karrierer er en myte som det nesten er umulig å ta livet av. Jeg er gift, vi har fire barn sammen og vi jobber begge heltid. Og det går utmerket. Til syvende og sist er det et spørsmål om prioritering, organisering og om å tørre å gjøre valg ikke andre tar.

Når det er sagt kan jeg godt innrømme at vi ikke hadde klart oss ute au pair og hjelp til husarbeid. Hver tirsdag mens ungene er på skolen eller på daghjem kommer det et par hjem til oss og gjør rent hele huset. Dessuten vasker de klær, tar oppvasken og stryker skjorter og bluser.

Vi bruker dessuten minst mulig tid og penger på å shoppe til ungene. De arver hverandres klær og yngstemann fikk pent finne seg i å bli trillet rundt i samme vognen som eldstemann. Ingen av dem har klaget. Snarere tvert imot.

Når man har mange barn slik vi har så gjelder det å være økonomisk om man skal få endene til å møtes. Vi har derfor vært veldig bevisste på at barna skal arve hverandres klær og utstyr forøvrig. Og det er barne innforstått med og aksepterer. V har nesten latt det gå litt sport i akkurat det og vi sier heller aldri nei om venner og bekjente tilbyr oss å overta ting som deres barn har vokst i fra. Slik sparer vi mye penger som vi kan bruke på annet og viktigere.

For tyve år siden døde moren vår. Jeg var eldst i en søsken flokk på fire og plutselig stod jeg der mer eller mindre med ansvaret for tre mindre søsken og en far som var helt ubehjelpelig når det gjaldt praktisk ting i huset. Det ble en kjempe omstilling og jeg bestemte meg allerede den gangen at når det ble min tur så skulle jeg bare ha maks to barn